Der står blant annet: (vår oversettelse fra engelsk) «Ledelsen av senteret er utmerket. Senteret bedriver internasjonal konkurransedyktig forskning som svar på brukernes behov, og har unike muligheter til å være verdensledende ved å utvikle det vitenskapelige samarbeidet på tvers av forskning i arbeidspakkene.»

– Vi er både takknemlige og inspirert av de gode tilbakemeldingene. Vi fikk også anbefalinger om tematikk vi bør satse mer på, forklarer senterleder Berit Time (på bildet over er hun i samtale med Per Møller-Pedersen).

Men hva skjer? Hvilke prosjekt er på gang?
Mye. Og mye av arbeidet som gjøres er spredt, enkeltfraksjoner som på lengre sikt vil henge sammen.

Klima 2050 består av aktører som arbeider på ulike nivå og innen ulike fag, som arbeider sammen og bidrar med sin kompetanse inn i en helhet.
– I arbeidet vårt handler alt om å gi og ta, og om samarbeid. Det er den store styrken vår. Vi har et konsortium av partnere som har ulike roller i byggenæringen, partnere som arbeider med ulike problemstillinger og som vil løse utfordringer sammen, beskriver Time.

Fordrøyende tak

La oss starte øverst. Birgitte Gisvold Johannessen fra Trondheim kommune har nylig levert sin doktoravhandling. Den svarer godt på en del av usikkerhetene knyttet til grønne tak og hvordan disse kan brukes. Arbeidet hennes er basert på målinger fra forsøksanlegg plassert i Oslo, Bergen, Sandnes og Trondheim. Hvert forsøksanlegg er delt inn i ulike felt med oppbygninger tilsvarende typiske standardløsninger levert av produsenter av ulike grønne tak.

Gisvold Johannessens arbeide viser at ekstensive grønne tak kan fjerne en betydelig andel av overvannet som renner av tak. Dette vil redusere mengden vann som må transporteres og renses, noe som er spesielt nyttig i områder med fellesavløpssystem. Effekten sommerhalvåret varierte fra 22 prosent i Bergen, som er den våteste byen, til 46 prosent i Trondheim, som er den tørreste. Effekten av grønne tak er betydelig mindre vinterstid

Birgitte Gisvold Johannessen kommer for øvrig til Klimatilpasningsdagene 2019, 24. og 25. september 2019,  som også i år arrangeres i samarbeid med Klima 2050.

Berit Time under Klimatilpasningsdagene 2018. Hun deltar også i år. – I hele sommer har vi drevet med styrtregnforsøk på vår feltstasjon for fordrøyning på tak, på Høvringen. Dataene derfra gir oss omfattende kunnskap om effekten av nye løsninger. De blir også benyttet til utformingen av et verktøy som kan benyttes når en skal planlegge hvor en bør legge infiltrerende overvannsløsninger for å få best mulig effekt, beskriver Time.


Levende lab

I disse dager bygges ZEB-laboratoriet, et nullutslippslaboratorium reist i regi av NTNU og SINTEF på Gløshaugen i Trondheim. Bygningen vil være et levende laboratorium, et kontor- og undervisningsbygg i full drift, som samtidig skal benyttes til å prøve ut og utvikle nye løsninger.

– Dette skal bli et verktøy for å skape verdens mest klimavennlige bygg, og i sammenhengen skal vi utvikle et system knyttet til håndtering og bruk av overvann. Skjæveland Gruppens regnbed Alma blir sentralt for å ivareta også takvann fra et solcelletak, beskriver Berit Time.

ZEB-laboratoriet og overvannsløsningene, som består av en kombinasjon av naturbaserte og tekniske løsninger, blir presentert under Klimatilpasningsdagene.

Nye løsninger i gammelt sentrum

Pilotprosjekt i samarbeid med partnere er et viktig redskap i arbeidet til Klima 2050. Renovering av Trondheim torg er ett vesentlig pilotprosjekt.
Trondheim kommune oppgraderer Trondheim torg og tilstøtende gater. Det etableres et nytt anlegg for overvannshåndtering, for å avlaste dagens ledningsnett i Midtbyen. Anlegget består av et infiltrasjonssystem og et fordrøyningsmagasin, og bli konstruert slik at fordrøyningsmagasinet kun benyttes når infiltrasjonssystemet har nådd sin maksimale kapasitet. Målet med pilotprosjektet er å demonstrere og dokumentere det nye anlegget for overvannshåndtering.

Hub for kunnskap

Klima 2050 har initiert utviklingen av en sentral kunnskapsbase, Oase.no. Denne utvikles i samarbeid med brukere og skal være et verktøy som kan gi kunnskap for å lage gode beslutningsprosesser. I denne forbindelse er brukerne sentrale, og brukere har vært involvert i utformingen, for å optimalisere Oase.no som et brukervennlig verktøy. Oase.no er fortsatt i utvikling, og vil være i en forbedringsprosess så lenge plattformen eies av Klima 2050.

Betydelig kunnskapsbase for kommuner

Faktabasert bakgrunnskunnskap er avgjørende i arbeidet med klimatilpassede løsninger. Forsikringsselskapene sitter på de beste dataene for hvor værrelaterte skader har skjedd.  Derfor har Klima 2050 vært med å initiere et arbeid hvor målet er at kommunene skal få tilgang til disse dataene. Forsikringsselskapenes skadedata kan så benyttes i kommunenes overordnede planlegging.

Bedre detaljinformasjon vil bedre kommunenes mulighet for innsats. Nå har alle de store forsikringsselskapene i Norge sagt ja til å dele skadedataene sine med kommunene, noe som er helt nytt i internasjonal sammenheng. Når kommunene får tilgang til denne grunnlagsdataen kan målrettede tiltak virkelig iverksettes på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeider nå «Kunnskapsbanken». Gjennom denne skal dataene deles. Men før det blir gjort skal det arbeides frem en løsning som ivaretar personvernet til menneskene bak skadedataene. Dette prosjektet pågår.

Vil du vite mer? Kom til Klimatilpasningsdagene 24. og 25. september 2019!