Bannerbilde

Klimamål: gjenbruksmasser er lavthengende frukt

Klimamål: gjenbruksmasser er lavthengende frukt

– Bruk av gjenbruksmasser kan bidra til 90 prosent reduksjon av klimagasser. Dette er lavthengende frukter for kommunene når de skal nå sine klimamål.

Tekst: Inger Anita Merkesdal    Oppdatert:  19 februar 2020

Elin Schanche, daglig leder av Stiftelsen Grønn By.Det sa Elin Schanche, daglig leder av stiftelsen Grønn By, på seminaret «Veien mot et grønnere 2030 – sirkulærøkonomi og gjenbruksmasser.» Temaet var «Hvordan bidra til reduserte klimagassutslipp ved gjenbruk av masser?»

Seminaret samlet i overkant av 100 deltakerne fra kommuner; Sandnes og Stavanger stilte sterkt, en rekke entreprenører, planleggere, utstyrsleverandører, utbyggere og statlige organer, institusjoner av alle slag, arkitekter og advokat.

Foredragene var knyttet til offentlige anskaffelser, regionalplan for massehåndtering for Nord-Jæren, bruk av miljømasser, Miljø og klimaplan i Sandnes kommune, samt sentrale aktørers tanker om bruken av og erfaringer med gjenbruksmasser. Seminaret ble holdt i midten av februar, arrangert av Grønn By, Velde AS og Rogaland fylkeskommune.

Gjenbruksmasser gir utslag

Ole Morten Mellemstrand, daglig leder i Mellemstrand AS, snakket om løsningen i et intervju om Fotrør, en ny rørtype utviklet av Skjæveland blant annet for å øke bruken av eksisterende masser, for nokså nøyaktig ett år siden.

– Å benytte stedlige masser er en fanesak for oss, i alt for stor grad beskrives kjøpte masser. Dette handler ikke bare om masse til deponi, men også den du må kjøre inn. I sum blir unødig CO2-avtrykk formidabelt.

Ole-Morten Mellemstrand ivrer for gjennbruksmasser og mener bransjen og det offentlige må spille på lag. Intervjuet foregikk på kontoret hans. Undervegs så Mellemstrand ned på den A4-store esken under skrivebordet.


– I småskala sorterer vi avfall. Å gjenvinne papir betyr ingenting sammenlignet med det vi driver med, å unødig frakte enorme mengder masse til tipp hvert år. Her kunne vi virkelig gjøre noe som monner. Tenk bare på trafikkbelastningen på veiene!

– Hva mener du må gjøres?

– Hele bransjen, vår bransje, kommunen og fylket, de som planlegger, alle må samles om et felles mål og legge til rette for det. Myndighetene har også fortsatt en vei å, da arbeid med tilrettelegging forsømmes før kravene settes inn. Myndighetene må i større grad etterspørre bruk av gjenbruksmasser gjennom sine anbud, samt tilrettelegge for sortering av masser på anlegg og på deponi.

– Hvorfor bryr du deg?
– Det er overordnet samfunnsøkonomi i dette. Noen skal betale for all den unødige transporten, for slitasje på veiene og på maskinparken. I tillegg har dette et vesentlig miljøaspekt. Når vi gjenbruker stedlig masse, gjør vi noe som virkelig monner i CO2-sammenheng. Dette blir en totalpakke som er pluss for miljøet, for kostnaden og for redusert tidsbruk, understrekte Ole Morten Mellemstrand i fjor vår.

– Vi kan ikke legge opp til evig vekst på en begrenset klode, sa Christian Christian Herheim, leder for Klimapartnere Rogaland da han åpnet seminaret med foredraget Sirkulærøkonomi og grønn verdiskapning. Budskapet var klart; alle må samarbeide for at vi i størst mulig grad velger gjenbruksmasser.

God økonomi i gjenbruksmasser

Christian Herheim, leder for Klimapartnere Rogaland, har tallene. Han åpnet seminaret med foredraget Sirkulærøkonomi og grønn verdiskapning.

– Vi overforbruker jordkloden med 3 ganger jordens tåleevne. Dette er omtrentlige tall, men ikke urealistiske og vi har ikke kontroll over forbruket vårt. I verden benyttes årlig 98,6 milliarder tonn masse, av dette resirkuleres 9 prosent.

– Hva må gjøres?
– For å lykkes med omstillingen må kommunene ha en samordnet strategi, det må være samme takt og tone fra alle kommunene i hele Rogaland. Først når de går ut med samme budskap får leverandørene en nødvendig forutsigbarhet, forklarte han.

Sandnes kommune vil stille krav

Kjersti Ohr, leder for vann og avløp, Sandnes kommune, beskrev i sitt foredrag Miljø- og klimaplanen i Sandnes kommune. Denne utarbeides nå, med planlagt endelig behandling høsten 2020. Sandnes kommune skal legge til rette for reduserte klimagassutslipp fra egen drift. Kommunen skal også bruke sin makt som innkjøper, ha en pådriverrolle og være et forbilde.

Kjersti Ohr, leder for vann og avløp, Sandnes kommune, beskrev i sitt foredrag Miljø- og klimaplanen i Sandnes kommune. Ved sanering av ledningsnett i boliggater gjenbrukes så mye masse som mulig, om lag 50 prosent. Kommunen ser også nye muligheter for økt gjenbruk, ved å velge nye rørtyper, sa hun, og trakk frem Fotrør.

I Sandnes handler mye av grunnarbeidene om sanering av eksisterende ledningsnett. Det pågår flere store prosjekt i sentrum av byen. Der er det utfordrende grunnforhold, og strenge krav til masser og stabilitet. Det saneres også ledningsnett i boliggater. Der gjenbrukes så mye masse som mulig, om lag 50 prosent. Ved gjennomføring at et nytt anlegg høsten 2020 skal kommunen prøve ut gjenbruksmasser. Kommunen ser også nye muligheter ved bruk av nye rørtyper, sa hun, og trakk frem Fotrør.

Foredragene ligger her, på Grønn Bys hjemmeside.

Her kan du lese mer om Fotrør. Her er lenke til Box Qulvert. Disse nye rørtypene fra Skjæveland øker muligheten for bruk av eksisterende masse.

Fakta:

Stiftelsen Grønn Bys mål er å fremme bærekraftige løsninger innen energi, sirkulærøkonomi, mobilitet og arealplanlegging.
Gjenbruksmasser kan bidra til 90 prosent reduksjon av klimagasser, reduserer arealbehovet til mellomlagring og deponier, og reduserer transportbehovet.