I overkant av 20 mennesker var tilstede i konferansesalen, omlag 100 deltok digitalt. De fleste av de 21 foredragene ble gjennomført digitalt. Her har vi lagt ut de fleste av foredragene, de øvrige kommer så snart de er klare.

FOR Å ÅPNE FOREDRAGENE: Klikk på de understrekte foredragstittlene.
FOR Å LASTE NED FOREDRAGENE: Foredragene åpnes som pdf. I den åpne pdf-en, klikk på skyen i verktøylinjen oppe til høyre.


KLIMAENDRINGER, URBANISERING OG OVERVANN

I denne seksjonen belyste konferansen hvordan klimaendringer og økt urbanisering påvirker risikoen for uønskede hendelser forårsaket av overvann.

1: Klimaendringer og økt behov for bedre overvannshåndtering, ved Hans Olav Hygen, avdelingsleder klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Klimaet er i endring. En av konsekvensene for Norge er et fuktigere klima med større risiko for styrtregn. Erfaringer viser at dette kan resultere i store skader. Meteorologisk Institutt har satt søkelys på dette:

  • Hva har vi lært om klimaet de siste årene?
  • Hvordan er prognosene fremover?
  • Hvordan kan vi planlegge etter prognosene?

2: Flere utfordringer med overvann som en følge av urbanisering, ved Bjørn Zimmer Jacobsen, seksjonsleder VA-forvaltning i Vann og avløpsverket, i Stavanger kommune.

Stavanger er et eksempel på en kommune som blir urbanisert i stadig større grad. Kommunen har en god forståelse for hvordan klimaendringer og urbanisering øker samfunnsrisikoene. Stavanger kommune har etablert et klimanettverk, mottok i 2019 en pris for beste klimatilpasning i Norge og er partner i EU-prosjektet UnaLab.

  • Hvilken risiko medfører den økte urbaniseringen?
  • Hva har Stavanger kommune gjort for å redusere risikoen?
  • Hva kan vi lære av andre og hvilke tiltak kan vi foreta?

3: Samarbeidsutfordringer mellom aktører, ved Manuel Franco Torres, dr.ing. VA i Multiconsult.

I de siste tiårene har det vært et økende antall regler, behov og aktører med motstridende interesser i overvannshåndtering. I akademia er det enighet om at problemer relatert til vann stort sett er knyttet til samarbeid mellom disse aktørene, i mye større grad enn de er problemer knyttet til resurser, kunnskap, økonomi eller infrastrukturer. Manuel skal presentere sin forskning om hvordan ledende byer som København er i ferd med å løse denne samarbeidsproblematikken for å utvikle fremtidens overvannshåndtering.

  • Hvilke aktører er det naturlig å involvere i et samarbeid?
  • Hvordan påvirker samhandling ytelsen til infrastrukturen?
  • Hvordan kan samarbeidsutfordringene løses?

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV OVERVANNSLØSNINGER

I denne seksjonen gjennomgikk foredragsholderne hvordan ferdige overvannssystemer og anlegg best kan driftes og vedlikeholdes. Eiendomsbesitter og sluttbruker kan leve lenge med gode, funksjonelle og robuste løsninger tilpasset den aktuelle situasjonen.

4: Kommunale grep for å håndtere den øke mengden overvann, ved Edvard Sivertsen, seniorforsker ved SINTEF Community.

Trondheim og Klæbu kommuner har utfordringer med overvann og ønsker å gjøre noe med det. I fellesskap ble det utarbeidet en anvisning / sjekkliste med en rekke punkter for å få inn klimatilpasning så tidlig som mulig. Dermed kunne det bedre legges til rette for langsiktig funksjon og effektiv drift og vedlikehold.

  • Hva omfatter anvisningen/sjekklisten?
  • Hvilken betydning vil den kunne få?
  • Hva er erfaringer så langt?

5: Erfaringer fra drift og vedlikehold av overvannsløsninger, ved Sveinung Sviland, Sandnes kommune.

Sandnes kommune har vært en pådriver for å ta i bruk nye løsninger og de har selv vært byggherre for mange. Ofte er det kommunens avdeling for park og miljø som ivaretar drift og vedlikehold.

  • Hva er erfaringene så langt?
  • Hvor er utfordringene og hva er forbedringspotensialene?
  • Hvordan kan drift og vedlikehold gjøres lettere i nye anlegg?

6: Krav til FDV-dokumentasjon, ved Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua.

FDV dokumentasjon utarbeides for alle bygg og danner grunnlaget for effektivt drift og vedlikehold. Overvannsløsninger og systemer skal også dokumenteres. I mange tilfeller blir det benyttet mer enn en løsning og de kan være kombinert. Da øker kravene til dokumentasjon. Med de mange nye løsninger som kommer på markedet, blir det en viktig oppgave å få til god og hensiktsmessig dokumentasjon.

  • Hva forventes levert i FDV-dokumentasjonen og hvordan blir det brukt?
  • Er det eksempler på FDV-dokumentasjon for overvannssystemer og hva er eventuelt erfaringene så langt?
  • Hvilke områder bør det settes søkelys på?

BYGGING OG OVERLEVERING AV OVERVANNSSYSTEMER

I denne seksjonen ble oppmerksomheten rettet mot hvordan ferdige overvannssystemer og anlegg best kan drives og vedlikeholdes. Eiendomsbesitter og sluttbruker kan leve lenge med gode, funksjonelle og robuste løsninger tilpasset den aktuelle situasjonen.

7: Hvordan skre en god byggeprosess for et integrert overvannssystem i en større utbygging? Ved Terje Gaarden, tidligere daglig leder ved Vikaune fabrikker.

Bassert på prosjektering fra rådgivende ingeniører og landskapsarkitekter er det oppgaven til total- eller delentreprenører å løse den praktiske oppgaven. VA-rammeplan og detaljprosjekteringen gir føringer for overvannshåndteringen. Det kan imidlertid være skjær i sjøen. Terje Gaarden beskrev erfaringer fra en konkret utbyggingsprosess. Aktuelle tema er:

  • Erfaringer fra prosessen med godkjennelse av overvannsløsninger?
  • Hvordan var samspillet mellom ansvarlig prosjekterende og utførende under byggingen?
  • Hvordan er utført arbeid kvalitetssikret og hvordan er det med ferdigattest?

8: Erfaringer fra overvannshåndtering i mindre byggeprosjekter, ved Finn Bangsund, Maskinentreprenørenes Forening.

Mindre byggeprosjekter kan være et påbygg, et nybygg eller en fortetting i et eksisterende boligområde. Selv om byggeprosjektene er små, skal kommunale regler for overvannshåndtering følges. Byggeprosessene følger ofte en ett-trinns byggeprosess, hvor planer for overvannshåndtering presenteres i forbindelse med søknad om igangsettelsestillatelse. Erfaringsvis har dette gitt en del utfordringer for de mindre byggentreprenørene og graveentreprenørene:

  • Hva er dagens utfordringer?
  • Hvordan løses de i dag?
  • Hvordan er ønskesituasjonen?

9: Koordinering av overvannssystem – et nytt satsingsområde? Ved Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua.

Håndtering av overvann er et tema gjennom hele byggeprosessen. Jo før en begynner å arbeide med dette, jo større er mulighetene til å finne gode og kostnadseffektive løsninger. I dag er oppgaven med prosjektering, bygging og drift av overvannssystemer stykket opp mellom flere aktører, noe som lett kan føre til løsninger som ikke er helt gunstige. Storm Aqua har arbeidet med denne problemstillingen i flere prosjekter og ser konturene av et nytt satsingsområde:

  • Hvordan kan flere løsninger settes sammen til et overvannssystem?
  • Hvordan innarbeides FDV i dokumentasjonen for en utbygging?
  • Kan en «overvannskoordinator» bidra til en fremtidsrettet utvikling?

PROSJEKTERING AV HELHETLIGE OVERVANNSLØSNINGER

Ansvarlig prosjekterende arbeider for å sikre at den prosjekterte løsningen kan bygges, driftes og vedlikeholdes effektivt og at løsningen ivaretar krav til overvannshåndtering. I denne seksjonen ble søkelyset rettet mot samspillet for å få til gode integrerte løsninger.

10: ZWB Flexible lab - Et overvannssystem for forskning og utvikling, ved Berit Time, sjefsforsker ved SINTEF Community.

ZEB-laboratoriet er et levende laboratorium som skal romme kontorer og undervisningslokaler. Byggherre er SINTEF Community og NTNU. Det er et avansert bygg med en rekke kontrollsystemer innebygget. I tilknytning til bygget et det bygget et overvannssystem på tomten for å ivareta og utnytte tak- og overvannet fra området. Overvannssystemet gir unike muligheter for å videreutvikle overvannssystemer:

  • Hvorfor og hvordan er overvannssystemet bygget og hvordan var prosessen?
  • Hvordan kan kunnskapen fra forskningsarbeidet videreformidles og utnyttes?
  • Hva kan overvannssystemet utnyttes til i fremtiden?

11: Valkyriegata – Uterom og overvannshåndtering på taket, ved Rune Egeland, daglig leder ved Multiblokk.

Valkyriegata 1-3 er en utbygging på Majorstua i Oslo der Fram Eiendom er utbygger og NCC er entreprenør. Det er konstruert et Urbant Uterom, som har en funksjon både som et attraktivt uterom for beboerne og som et overvannssystem. Prosjektet har belyst viktige tekniske- og samspillproblemstillinger:

  • Hvilke tekniske utfordringer dukket opp?
  • Hvordan bør et anlegg på tak prosjekteres og bygges?
  • Hvilke grensesnitt har det vært og hvordan kan de best håndteres?

12: KNA Raceway – Integrert prosjektering av stort overvannssystem, ved VA ingeniør Carlos Monrabel-Martinez og Gunhild Nersten, begge fra Multiconsult.

KNA Raceway bygger et stort motorsportsanlegg på Kroheia på det tidligere dagdeponi til Titania gruver. Siden anlegget er så stort, er det en utfordring å få til et funksjonelt og kostnadseffektivt overvannssystem. Det er blant annet krav om rensing av all avrenning fra kjørebanene for olje, gummi og mikroplast. Et integrert team har arbeidet med dette.

  • Hvordan er overvannssystemet bygget opp?
  • Hvordan er oppgaven med rensing av avrenning og tilgang til nyttevann løst?
  • Hvordan har samarbeidet fungert?

NYE VERKTØYER - FYSISKE LØSNINGER

13: Hva kan forskning bringe av nye løsninger? Ved Tone Muthanna, NTNU.

  • Hvordan tilpasser og tilrettelegger forskningen for at kommuner og private aktører får brukt det?
  • Hva skjer innen forskningen, hvorfor er det viktig og hvordan kan og skal praktisk overvannshåndtering bruke denne kunnskapen?
  • Hvilke trender ser vi og i hvilke retninger beveger vi oss innen overvannshåndtering?

14: Prefabrikerte løsninger for infiltrasjon og fordrøyning, ved Aage Gjesdal, koordinator overvann, Skjæveland Cementstøperi.

Skjæveland er et selskap som har utviklet en rekke naturbaserte og tekniske løsninger for overvannshåndtering, herunder Alma regnbed, som beskrives i foredraget.

15: Klimasikringsanlegg og testing, ved Jan Eriksen, direktør i Dannozzle.

Det danske selskapet Dannozzle har utviklet nye teknologier for å hindre at sjøen ved høy vannstand trenger inn i overvannsledninger. Flere installasjoner er foretatt, blant annet i Sola kommune.

16: Permeable overflater og dekker, ved daglig leder Rune Egeland og markedssjef Jan Herbert Sandsmark, begge fra Multiblokk.

Presentasjon av løsninger for overvann, som Multiblokk har utviklet; permeable dekker, regnbed med gressarmering og Urbane Uterom.

NYE VERKTØYER - DIGITALE LØSNINGER

17: Sammenstilling og analyse av overvannsløsninger, ved Marco Westergren, Infotiles.

Nye teknologier for overvåkning av rør, kummer og overvannsløsninger er under utvikling. Mange er på vei inn i markedet.

18: Nye sensorer og teknologier for overvåking ved Rein Anders Apeland, fra Soolo.

Nye teknologier for overvåkning av rør, kummer og overvannsløsninger er under utvikling. Mange er på vei inn i markedet.

19: Digitalisering av infrastruktur i vannbransjen, ved Eirin Kalstø, fra Pipelife Norge.

Individuelle løsninger kan settes sammen til større systemer. Å overvåke ytelsen og behovene for drift og vedlikehold blir stadig viktigere.

20: SCALGO Live – en ny plattform for alle som arbeider med overvann, ved Hampus Åkerblom fra Scalgo.

Med ferdige overvannsanalyser for hele Norge og et smidig interaktivt kart, er det både lett og kjapt å arbeide med SCALGO Live.

Programmet brukes av flere yrkesgrupper for å oppnå en tverrfaglighet i prosjekter og en bedre dialog mellom alle parter, samtidig som de raske analysene og funksjonene gir beslutningsunderlag i tidlige prosjektfaser. Hampus Åkerblom beskrev dette i sitt foredrag. I tillegg presenterte han noen gode eksempler fra Rana kommune, som er blant de som har benyttet SCALGO Live lengst i Norge.

OVERVANNSDISPONERING I ET FEMÅRS PERSPEKTIV

Risikoen for uønskede hendelser på grunn av overvann øker. Det er en risiko som eiendomsbesittere, utbyggere og entreprenører må forholde seg til. Sluttbrukerne bør helst kunne sove godt om natten selv om det regner. I denne seksjon så deltakerne fremover.

21: Hva ønsker en av foregangskommunene? Ved Yvona Holbein fra Oslo kommune.

Oslo kommune har en rekke overvannsutfordringer og har igangsatt et stort arbeid for å forbedre situasjonen. Oslo kommune regnes nå som en av foregangskommunen og lyste nylig ut konkurranse om rammeavtaler for bistand til utarbeidelse av ny veileder for overvann.

  • Hvilke utfordringer står Oslo kommune overfor?
  • Hvilke grep blir tatt?
  • Hva kan vi forvente oss fremover?

22: Hva kan en totalentreprenør levere i større utbygginger? Ved Ole Mangor-Jensen fra Skanska.

Utbyggere og entreprenører må forholde seg til endringer i krav til overvannshåndtering. De er totalentreprenører og står som garantister for at løsningene ivaretar kravene og at de fungerer over lang tid.

  • Hvordan ivaretas kravene i dag?
  • Hva kunne vært bedre?
  • Hva er ønskesituasjonen fremover?

23: Er det mulig å ta planmessige grep? Ved Lars Myhre, fra Boligprodusentenes Forening.

Også mindre byggefirmaer, VVS entreprenørene og graveentreprenører må forholde seg til endringene i kravene. De har noen utfordringer på grunn av at mange ikke selv har kompetansen i eget hus.

  • Beskrivelse fra erfaringer med dagens prosesser for regulering og søknad om igangsettelsestillatelse.
  • Hvordan kan prosesser og samspill forbedres?
  • Hva er det ønskelig å få til i løpet av en 5-års periode?

Klimatilpasningsdagene 2021 blir arrangert tirsdag 28. og onsdag 29.september 2021. Klikk her for å komme til konferansesiden.

VELKOMMEN!